De Tre Bukkene Bruse
♡
Det var en gang tre bukker som skulle til seters
og gjøre seg feite og fine.
Det var den minste Bukken Bruse,
det var den mellomste Bukken Bruse
og det var den største Bukken Bruse.
På veien var det ei bru over en foss
og under brua bodde et stort fælt troll,
med øyne så store som tinntallerkener
og nese så lang – ja så lang som et kosteskaft.
Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over brua.
“Tripp, trapp, tripp, trapp,” sa det i brua.

Hysj! Hørte du trollet..? Huff, vi må forte oss forbi..
“Hø – hvem er det som tripper på min bru?” skrek trollet.
“Bæ-æ-æ – det er den minste Bukken Bruse.
Jeg skal til seters og gjøre meg feit,” sa bukken,
den var så fin i målet.
“Hø – nå kommer jeg og tar deg!” sa trollet.
“Å, nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg.
Vent litt, så kommer broren min
og han er mye større enn meg – å-bæ – å-bæ.”
“Vel – så får du gå da,” sa trollet.
Om en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse
og skulle over brua.
“Tripp, trapp, tripp, trapp,”
sa det i brua.
“Hø – hvem er det som tripper på brua mi nå da?”
skrek trollet.
“Bæ-æ-æ, det er den mellomste Bukken Bruse
som skal til seters å gjøre seg feit,” sa bukken.
Den var ikke så fin i målet, den.
“Nå kommer jeg og tar deg,” sa trollet.
“Bæ-æ-æ – å, nei, ta ikke meg, men bi litt,
så kommer broren min og han er mye,
mye større enn meg, han – bæ-æ-æ.”
“Ja, så får du gå, da!” sa trollet.
“Bæ-å-bæ. Bæ-å-bæ.”
Rett som det var kom den store Bukken Bruse
vaggende nedover lia.
“TRIPP, TRAPP, TRIPP, TRAPP, TRIPP, TRAPP,”
- sa det i brua.
Den var så tung at brua både knakte og brakte under den!
“Hø – hvem er det som tramper på mi bru?” skrek trollet.
“Å – det er den store Bukken Bruse
som skal til seters og gjøre seg feit,” sa bukken,
den var fælt så grov i målet.
“Nå kommer jeg og tar deg!” skrek trollet.
“Ja, bare kom du!” sa bukken.
“Jeg har to spjut,
med dem skal jeg stikke dine øyne ut.
Jeg har to digre kampestein.
Med dem skal jeg knuse både marg og bein!”
Og dermed fløy den på trollet.
“Der har du den og der har du den
og så ut i fossen med deg!”
Så gikk bukken til seters.
Der ble bukkene så feite, så feite,
at de nesten ikke orket å gå hjemover.
Og er ikke fettet gått av dem, så er de der ennå.
Og snipp – snapp – snute – her er eventyret ute.
Sov søtt ♡ det har det med å ende godt..